My dearest Whitehaven

Sorry, at det blir litt for lenge mellom hvert innlegg, men tro det eller ei, så er det en del som skjer her om dagene.. men altså, jeg her vel lovet å skrive et innlegg om Whitehaven so here we go..

Whitehaven er en herligfin liten by på nordvest-kysten av England. (Ikke vær bekymra, jeg skal prøve å ikke lage ett 6. klasse foredrag om Whitehaven.. prøve..) For spesielt interesserte kan jeg nevne at byen en gang i tida var den nest største havna i England, etter London.. i hvert fall er det det de sier. Ellers så er det en litt over gjennomsnittlig mye regn og vind her.. så jeg skal ærlig innrømme at jeg føler meg hjemme med et sånn klima ;) Ellers så kan jeg nevne at vi har Englands høyeste fjell Scafell Pike, dypeste innsjø og minste kirke i "kommunen" vår. Folk er nydelige og åpne, men vi skulle gjerne sett at det var litt flere som dukket opp i forbindelse med kristne sammenhenger også, men desto større utfordring for oss i år.

Når det gjelder arbeidet vi skal gjøre her i år, så er det ikke alt som er helt på plass ennå, men det nærmer seg :) Det som i hvert fall er sikkert er at vi skal være med i en hel del forskjellige typer ungdomsarbeid, alt i fra andakter og morgensamlinger på barne- og ungdomsskoler, bibelgrupper for ungdom og planlegging av et par tre større arrangsementer (som jeg tror kan bli skikkelig kule og mye gøy, men det er fortsatt litt i tanke- og ide-fasen, så jeg skriver ikke så mye om det ennå.. ;) ) I tillegg til dette skal jeg være med på et prosjekt i kirka som de kaller Havens Saints (til tross for at ingen egentlig liker navnet) som går ut på å ta med kirka utenfor kirkeveggene og være tilstede i 

nærmiljøet. Så ca en lørdagskveld i måneden, så ert vi en gruppe fra menigheten som går ute nede i sentrum og er en hjelpende hånd og medmennesker generelt til de som skulle være i sentrum på en lørdagskveld.. (det er veldig trygge rammer på opplegget, så det er ingen grunn til bekymring ;) ) men jeg gleder meg til å komme igang, jeg tror det kan bli veldig givende!! :)

Når det kommer til vertsfamilie, så har vi fått tidenes beste familie!! De er så utrolig bra mennesker! (Jeg har desverre ingen bilder av de ennå, men vi har ikke reist herfra ennå, så ingen stress.. ) Far i huset er prest, en kul prest, og mor jobber på et slags sosialkontor hvis jeg ikke har misforstått totalt.. utrolig morsomme og godhjerta mennesker begge to.. ellers så kan jeg nevne at vi har to hunder, et gjennomsnittlig kaldt engelsk hus og en bjelle i gangen som Jane (vertsmora vår ringer med når middagen er klar). 

Tre ting som er verdt å nevnes før jeg avslutter for denne gang.. 

1. Chris (vertsfaren vår) har smakt brunost for første gang og synes egentlig det passa veldig fint sammen med skinke.. til tross for meg og Jannes er litt skeptiske til om han virkelig syns det var godt..

2. Vi har sett Skottland.. kanskje ikke så stort, men jeg synes i hvert fall det er gøy.

3. Jeg tror jeg kan erklære både meg og Janne for over gjennomsnittet språkforvirra, i og med at vi mikser og blander engelsk og norsk i ett sett til tider. Noe som kan ende i lite høflige setninger og spørsmål noen ganger, men det tror jeg ikke vi går mer inn på nå.. ;)

Frokost på min yndlingskafé så langt, som er et nydelig sted,
med god mat som blir laget og servert av folk med en eller
annen form for psykisk utviklingshemming.
Det er de beste scone'sene jeg har smakt så langt! :)