Sånn går nu dagan..

Det begynner å bli noen dager siden sist nå.. og når folk spør meg hva vi har gjort denne uka, så klarer jeg rett og slett ikke å huske alt.. det går litt i ett til tider.. Men jeg skal prøve å gi dere en liten oppsummering i hvert fall.. :)

Vi starta uka med en utrolig vellykka andaktssamling på Lowca barneskole, hvor vi snakka om da Jesus metta 5000 med fem brød og to fisk. Ungene satt som lys og hørte etter (noe som absolutt ikke er en selvfølge at de gjør hver gang) og både jeg og Janne gikk fra samlingen etterpå med et stort smil om munnen! :)

Utenom det, så har vi nok en gang vært på ungdomsklubb og fotokurs.. begge deler gikk meget bra :) På fotokurset fikk jeg forresten en fotobag av kursholderen, som tilfeldigvis hadde fått en ekstra som hun ikke trengte.. og det var rett og slett bare helt perfekt.. noen av dere husker nok at jeg lette litt etter en passende bag til å ha videokameraet mitt i når vi bodde på Madagaskar.. men altså.. nå har jeg altså fått en tipp topp kameraveske, så livet er bra!

De siste dagene nå har Janne og jeg for det meste prøvd å unngått regnet og holdt oss innendørs, men ettersom vi har mange plakater, flyers og lignende ting vi skal lage, så er det kanskje like greit at det regner litt. Appropo regn.. nå har jeg endelig kjøpt meg støvler! Etter å ha lett gjennom hver eneste bruktbutikk i byen (og det er mange) uten å finne noen, så gav jeg rett og slett opp og kjøpte nye støvler. Jeg begynner å bli litt lei av å være våt på beina hver gang det regner, for det regner ofte!

Jeg må få nevne gårsdagens nye oppdagelse angående England før jeg avslutter bloggingen for nå. For helt siden vi kom hit har Janne og jeg stadig blitt invitert til ulike kirkekaffe-samlinger og andre lignende møter og vi blir alltid like imponert over bakeferdighetene her.. Muffins med melis eller smørkrem, havrekaker, terter og masse annet godt. Jammen er gjennomsnitts-briten flik å bake.. Nå skal jeg ikke si at det ikke stemmer, men når vi tilfeldigvis var innom kakeavdelingen på en av de store matbutikkene her i går, så fant vi så og si igjen hele kakeutvalget vi pleier å ha i kirka.. så ikke prøv å overtal oss med at det er hjemmelaget kirkekaffe ;)

Her er noen eksempler hva man får kjøpt i kakeavdelingen på supermarkedet. De har bakerier i alle mulige former og fasonger. Det er helt utrolig..

Carrots anyone?

Joda, som jeg skreiv i går så skulle vi ha auksjon av all frukten, grønnsakene og maten som ble samlet inn gjennom uka. Og for en auksjon det ble.. vi hadde tidenes morsomste mann til å føre auksjonen og du kunne aldri være helt sikker på hvor mye du ba.. men gøy var det i alle fall og penger ble samlet inn og det er jo det viktigste :) Men jeg tror hverken jeg eller Janne har helt teken på å by ennå, for vi klarte aldri helt å få tak ide tingene vi egentlig hadde lyst på.. som for eksempel gulerøtter.. Hver gang det ble auksjonert bort gulerøtter prøvde vi begge to å få tak i dem.. uten hell. Så da skulle man jo tro at vi måtte reise hjem igjen uten gulerøtter.. men neida, for etter auksjonen var ferdig, så kom det en dame bort å ga oss en pakke med gulerøtter og flere andre kom bortom oss og sa det var synd det at vi ikke fikk tak i noen gulerøtter, spiste vi mye av det i Norge kanskje.. ;)

Men nå skal det sies at vi klarte å få tak i både nektariner, jordbær og agurk + litt ymse annet.. men gulerøttene-auksjon må vi nok øve litt mer på..

Herlig kveld var det da uansett, men nå skal Janne og jeg planlegge andakten på Lowca barneskole til i morgen. Det er bare å komme med forslag på kreative ideer til hvordan men kan lære barn om evangeliet og om Bibelen.. vi tar gjerne imot forslag! :)

<3 <3 <3 

Harvest Sunday

En søndag hver høst er det innhøsting av jordbruksprodukter som er i fokus i menigheten og som dere sikkert har skjønt, så var denne søndagen idag. Gjennom hele uka har folk kommet innom kirka og satt fra seg korger med frukt og grønt og evt annen mat. I tillegg kom hele søndagsskolen bærende inn med ferske jordbruksprodukter under åpningssangen, så på gudstjenesten idag var det virkelig et lass med mat framme i kirka. Et meget fargerikt alter med andre ord.. :)

I morgen er det felles kirkemiddag med grønnsakssuppe og kaker, før maten som er blitt samlet inn gjennom uka auksjoneres bort med humor og latter til inntekt for et prosjekt kirka støtter i et utviklingsland.

Englands første fjelltur..

.. eller søndagstur som de fleste nordmenn ville kalt det. (De fortalte faktisk at vi skulle på mountain climbing, som direkte oversatt til norsk er fjellklatring.. men det får være for denne gang, mye klatring var det i hvert fall ikke).

Her ser dere fjellet vi skulle bestige idag.. når jeg ser det igjen nå,
så blir jeg imponert over at vi faktisk klarte det ;)

Men vi kan ta historien fra begynnelsen.. Hver uke har Janne og jeg ansvaret for å ha andakt på en av de lokale barneskolene. Denne uka var denne barneskolen på skoletur til et kristent aktivitets- og opplevelsessenter kalt Bassenfell. Og i går var det fjelltur som sto på programmet og jeg og Janne var så heldige at vi fikk være med 1-2 klasse på deres tur. (Det skal sies at man starter skolen når man er ca 4 år i England, så ungene var trolig fra 4-6 år).

Vi startet turen oppover skråningen, to av ungene fikk hver sin GPS og ansvaret for å følge med på hvor langt vi hadde igjen å gå.. 300 meter bortover på jordet napper den ene lille gutten meg i hånda og har et viktig opplysning å komme med.. "Jeg tror ikke vi har WiFi her!" Du ser at han tenker gjennom saken.. tenk hvor langt uti bushen vi må være når vi ikke engang har Internet.. Noen minutter seinere drar han meg i hånda igjen.. "Tror du ikke engang vi har YouTube her??".. lille gutten på 6 år.. jeg måtte jo bare le, men det er nesten litt trist syns jeg, at folk er blitt så avhengige og opptatt av Internet og tekniske ting at det er det første de tenker på på en 60 minutters tur.

Men utsikten på toppen var imponerende tross alt, så litt fjelltur ble det da.
(Bildet er forresten tatt fra Google maps så jeg kan nok ikke ta æren for det)

Men det var en herlig tur absolutt.. fjell eller ikke fjell.. ungene subba rundt i gjørma, blåste bokstavelig talt over ende på grunn av sterk vind, var på skattejakt etter godteri som en lærer hadde gjemt så godt at vi ikke fant det.. men ingen sure miner av den grunn..

På vei ned igjen med hele den herlige gjengen.
England er fint asså!

Btw.. hilsner og kommentarer gleder mitt hjerte.. så ikke det skulle være noen tvil om det :)

Niscu, fences og fotokurs

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det i et tidligere innlegg, men jeg og Janne er altså del av et kristent ungdomsarbeid kalt Ignite Youth Work. Men det finnes en organisajon til  - Niscu - i Whitehaven som driver med noe lignende arbeid (som Laget i Norge). Og idag fikk Janne og jeg være med på årets første lagssamling på den lokale ungdoms-/vidergående skolen, sammen med Emma fra Niscu.

Jeg er vant med at det ikke alltid er så stort oppmøte på lagssamlinger i Norge, men av alle 1300-1600 elevene på den lokale skolen her, så var det hele 4 stk som møtte opp på lagssamling. Men det var i det minste 4 herlige ungdommer. Samlingen gikk i hovedsak ut på å prate med ungdommene, men jeg tror de har planer om å starte et Alfa-kurs i høst, så det tror jeg blir gode greier.

Ellers så kan jeg nevne at jeg blir stadig mer overraska over hvor utrolig strengt skolesystemet her er når det gjelder sikkerhet. I dag  f.eks sto jeg og Janne i 15 min og venta på at de skulle få tak i en lærer som kunne gå god for at det ikke var farlig for tenåringene å slippe oss inn på skoleplassen. Det holdt ikke at sjefen for skolelaget sa at vi var til å stole på og at vi hadde politiattest.Vi har hørt mange skrekkhistorier om hva som har skjedd gjennom historien (jeg trenger ikke å dele de her), så jeg forstår hvorfor det er sånn. Men der er trist at det er blitt så strengt som det er i dag. Det massive gjerder rundt alle skoler og barnehager, foreldre og voksne kan ikke komme inn hvor barna er (evt så må de være eskortert av en lærer) I barnehagene f. eks så ringer man på døra, så kommer de ut med ungen din.

En annen ny ting idag er at jeg og Janne har starta på fotokurs.. wuhu, så nå bør det bli litt bedre bilder.. eller hovedmålet mitt med fotokurset i første omgang er vel egentlig å lære meg å stille mitt lille digitalkamera tilbake på vanlig modus.. for smarte meg har klart å stille det inn sånn at alle bildene blir uklare og jeg får det ikke tilbake igjen.. men men, man kan ikke klare alt her i livet..

Messy Church

Sist onsdag fikk vi være med på vår første samling med Messy Church i Moresby (Vi skal være med å hjelpe til med Messy Chursh i to ulike kirker i år: Moresby og St. Andrews, som er vår kirke). Men altså, Messy Church er akkurat det det høres ut som.. en rotete og grisete versjon av kirka.. og jeg elsker det!

Hovedtanken bak denne formen for gudstjenester er å få folk som ikke er kristne og ikke går i kirka til å oppleve noe annet enn en "vanlig" gudstjeneste. Terskelen for å starte å gå i kirka kan være ganske stor, særlig i høykirkelige menighetene. Messy Church går ut på at man tar med seg hele familien (foreldrene må være med!) og gjør kreative, morsomme, ofte litt grisete aktiviteter sammen og rett og slett har kvalitetstid sammen som en familie og sammen med andre familier. Etter aktivitetene blir det gjerne sunget en kristen barnesang, før en bibelhistorie blir dramatisert med dukketeater el. for både barn og voksne. Bibelhistorien linkes ofte opp mot aktivitetene som familiene har holdt på med. Til slutt spiser alle middag sammen og bare nyter livet og fellesskapet. :)

Imorra skal vi få være med på Messy Church i St. Andrews for første gang og jeg gleder(!) meg! Det er et virkelig bra konsept.. og det beste av alt, det ser ut som det faktisk funker!

Les mer om Messy Church på hjemmesidene deres.. (bare på engelsk)

The Intern family

Denne uka var alle ettåringene som er en del av det engelske ettåringsprogrammet IX12 (i samarbeid med NMS) samlet på en bitteliten nydelig plass kalt Coniston. Det ble tre gode dager, men litt undervisning, mye sosialt og forbønn for hverandre. Ikke minst fikk vi endelig møte de to Taiwanesiske jentene, som kom til England denne uka og som ganske fort ble en naturlig del av ettåringsgjengen.. Veldig bra "weekend"!

My dearest Whitehaven

Sorry, at det blir litt for lenge mellom hvert innlegg, men tro det eller ei, så er det en del som skjer her om dagene.. men altså, jeg her vel lovet å skrive et innlegg om Whitehaven so here we go..

Whitehaven er en herligfin liten by på nordvest-kysten av England. (Ikke vær bekymra, jeg skal prøve å ikke lage ett 6. klasse foredrag om Whitehaven.. prøve..) For spesielt interesserte kan jeg nevne at byen en gang i tida var den nest største havna i England, etter London.. i hvert fall er det det de sier. Ellers så er det en litt over gjennomsnittlig mye regn og vind her.. så jeg skal ærlig innrømme at jeg føler meg hjemme med et sånn klima ;) Ellers så kan jeg nevne at vi har Englands høyeste fjell Scafell Pike, dypeste innsjø og minste kirke i "kommunen" vår. Folk er nydelige og åpne, men vi skulle gjerne sett at det var litt flere som dukket opp i forbindelse med kristne sammenhenger også, men desto større utfordring for oss i år.

Når det gjelder arbeidet vi skal gjøre her i år, så er det ikke alt som er helt på plass ennå, men det nærmer seg :) Det som i hvert fall er sikkert er at vi skal være med i en hel del forskjellige typer ungdomsarbeid, alt i fra andakter og morgensamlinger på barne- og ungdomsskoler, bibelgrupper for ungdom og planlegging av et par tre større arrangsementer (som jeg tror kan bli skikkelig kule og mye gøy, men det er fortsatt litt i tanke- og ide-fasen, så jeg skriver ikke så mye om det ennå.. ;) ) I tillegg til dette skal jeg være med på et prosjekt i kirka som de kaller Havens Saints (til tross for at ingen egentlig liker navnet) som går ut på å ta med kirka utenfor kirkeveggene og være tilstede i 

nærmiljøet. Så ca en lørdagskveld i måneden, så ert vi en gruppe fra menigheten som går ute nede i sentrum og er en hjelpende hånd og medmennesker generelt til de som skulle være i sentrum på en lørdagskveld.. (det er veldig trygge rammer på opplegget, så det er ingen grunn til bekymring ;) ) men jeg gleder meg til å komme igang, jeg tror det kan bli veldig givende!! :)

Når det kommer til vertsfamilie, så har vi fått tidenes beste familie!! De er så utrolig bra mennesker! (Jeg har desverre ingen bilder av de ennå, men vi har ikke reist herfra ennå, så ingen stress.. ) Far i huset er prest, en kul prest, og mor jobber på et slags sosialkontor hvis jeg ikke har misforstått totalt.. utrolig morsomme og godhjerta mennesker begge to.. ellers så kan jeg nevne at vi har to hunder, et gjennomsnittlig kaldt engelsk hus og en bjelle i gangen som Jane (vertsmora vår ringer med når middagen er klar). 

Tre ting som er verdt å nevnes før jeg avslutter for denne gang.. 

1. Chris (vertsfaren vår) har smakt brunost for første gang og synes egentlig det passa veldig fint sammen med skinke.. til tross for meg og Jannes er litt skeptiske til om han virkelig syns det var godt..

2. Vi har sett Skottland.. kanskje ikke så stort, men jeg synes i hvert fall det er gøy.

3. Jeg tror jeg kan erklære både meg og Janne for over gjennomsnittet språkforvirra, i og med at vi mikser og blander engelsk og norsk i ett sett til tider. Noe som kan ende i lite høflige setninger og spørsmål noen ganger, men det tror jeg ikke vi går mer inn på nå.. ;)

Frokost på min yndlingskafé så langt, som er et nydelig sted,
med god mat som blir laget og servert av folk med en eller
annen form for psykisk utviklingshemming.
Det er de beste scone'sene jeg har smakt så langt! :)

Here we go

Som jeg skrev i det forrige innlegget, så er det over en uke siden vi kom til England nå og det har allerede skjedd ganske mye, men jeg skal spare dere for alle detaljene, det kan dere heller lese hos Janne. Hu har vært litt flinkere enn meg til å oppdatere, men så lenge det er håp så er det liv.. det har vi lært av vertsfaren vår (for spesielt interesserte kan jeg nevne at han er pastor i menigheten her).

En ting som har overrasket meg etter vi kom til England, er hvor mange forskjeller det er mellom Norge og England. Hvem skulle trodd det..?!

Men du vet at du IKKE er britisk når du...

... står klar på perrongen tre kvarter før toget går og ler av den utrolig morsomme engelske dialekta til de som  snakker over høytalerne og du plutselig ser at toget du skal ta kjører vekk fra et annet spor.. og når du spør de ansatte hva som skjer, så sier de at de har gitt mange beskjeder om sporbytte overhøytalerne! Jada.. vi har lært!

... ser nøye etter om det kommer bil før du går over veien.. men når du har gått tre skritt ut i veien så blir du nesten påkjørt likevel, fordi bilene selvfølgelig kommer fra den andre sida.. (lenge leve venstrekjøring)!

... gang på gang prøver å sette deg inn (eller setter deg helt inn, Janne ;) ) på førersida i bilen, og du gang på gang blir mobba av sjåføren (sjefen vår) etterpå, som synes det er like morsomt hver gang..!

... ikke sier sorry, pardon, thank you, darling, love, please etc. i hver eneste setning.. Britene sier det helt vanvittig mye, det er helt utrolig!

... ikke drikker 15 kopper te hver dag.. Det blir sagt at briter drikker mye te. De drikker faktisk ikke mye, de drikker ekstremt, veldig kjempemasse te! Før frokost, etter frokost, før man går ut, når man kommer inn osv.. Og for de som skulle være i tvil, jeg har selv erfart at te helt klart er vanndrivende i store mengder.

- - - 

Ellers så kan jeg nevne at vi først var noen dager i Barrow-in-Furness, hvor den ene norske misjonærfamilien, familien Hallesby Evedal bor (deres blogg). Barrow blir faktisk kalt Englands søppelbøtte og har ikke akkurat et godt rykte, men veldig fin plass synes nå jeg. Vi har også besøkt The Lake District som absolutt anbefales! Det er en av Englands nydeligste steder og her kommer blant annet Postmann Pat, Brannmann Sam og Peter Rabbit fra! Barndomsminner! :)

Kjære gode gamle Peter Rabbit!

Whitehaven (byen vi bor i), hva vi jobber med og andre tanker kommer jeg tilbake til seinere.. Hvis det er noe spesielt dere vil jeg skal skrive om så er det bare å komme med forslag i kommentarfeltet.. :)

I England er det mye enger, sauer, hekker, sauer, murhus,
hekker, enger, nevnte jeg sauer og enger? Idyll!

Beklager få bilder, men jeg har bare tatt bilder med videokameraet mitt så langt, så jeg har et litt begrensa utvalg. Men da kan det jo bare bli bedre.. hurra! :)

A fresh start

Mye er skjedd siden siste innlegg fra Madagaskar, og bloggen har fått ny utforming og nye inndelinger. Men fortvil ikke, alt er her fortsatt. Men altså, som dere sikkert har skjønt, så er det en stund siden jeg kom hjem etter 6 herlige måneder på Madagaskar. Sommeren er over og jeg er nok en gang reist ut i verden for å lære mer om meg selv, om Gud og for å treffe nye fantastiske mennesker. Denne gangen i ENGLAND! :)

Rett før sommeren fikk jeg tilbud om å være med i UCREW som er NMSU sitt utvekslings- / ettåringsprogram (les mer om dette på http://www.nms.no/ucrew/). De trengte noen til å reise til Nord-England for å drive med ungdomsarbeid der. Og etter mye om og menn så takket jeg ja til å reise. Så nå er jeg altså kommet til Whitehaven (en liten by i Nord-England) og er ganske sikker på at dette er plassen for meg i år og jeg tror forholdene ligger til rette for at jeg kan vokse mye som menneske i løpet av året (forhåpentligvis ikke bare fysisk.. herlighet, de gir oss litt for mye god mat her ;) ).

På denne bloggen kommer jeg til å skrive ned mye av det rare som foregår inni hodet mitt til tider, så får dere ta det som det er. Og hvis jeg ikke er flink nok til å oppdatere, eller hvis dere vil ha noen andres syn på ting, så anbefaler jeg å ta turen innom bloggen til min gode teamkammerat, Janne! :)